-
Penger
Tjener du på menneske­rettighets­brudd i Qatar?
Det er reell risiko for at 45 milliarder norske sparekroner har bidratt til å bryte menneskerettighetene gjennom bankenes investeringer i det kontroversielle VM-landet.
Finansinstitusjoner som håndterer nordmenns spare- og pensjonspenger kan være investert i selskaper som bidrar til eller forårsaker menneskerettighetsbrudd i Qatar, viser en ny rapport fra Framtiden i våre hender, Amnesty International Norge, Facing Finance og Fair Finance International.
Flere norske banker og fond har investert i selskaper som har bygd fotballanlegg eller driver hoteller i landet. Bygg- og hotellbransjen er sektorer med høy risiko for menneskerettighetsbrudd, og har begge hatt en voldsom vekst i forkant av mesterskapet.
Vi har derfor undersøkt norske investeringer i selskaper med virksomhet i disse bransjene.
45 milliarder norske sparekroner i bygg og hotell i Qatar
Danske Bank, DNB, KLP, Nordea, Storebrand og Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har til sammen har investert over 45 milliarder kroner i åtte selskap som opererer i bygg- og hotellbransjen i Qatar.
Alle investorene har svart på spørsmål om hvordan de sikrer at nordmenns penger ikke investeres i selskaper som kan knyttes til menneskerettighetsbrudd i Qatar.
Men svarene er ikke betryggende.
Det er problematisk at investorene som forvalter våre sparepenger ikke kan gi oss mer betryggende svar. Vi mener derfor det er reell risiko for at nordmenns spare- og pensjonspenger har bidratt til brudd på menneskerettighetene i Qatar.
Alle kommer dårlig ut
De ulike finansinstitusjonene er rangert fra 1 til 10 etter hvilke retningslinjer, vurderinger, krav og dialog de har hatt med selskapene i høyrisiko-sektorene i Qatar. Ingen av dem oppnådde 5 poeng, under halvparten av de 10 mulige.
- KLP 4,9 poeng
- Nordea 4,5 poeng
- DNB 3,8 poeng
- Oljefondet 3,2 poeng
- Danske Bank 1,9 poeng
- Storebrand 1,8 poeng
Dette på tross av at alle finansinstitusjoner anerkjenner internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Alle utenom Storebrand og NBIM (Oljefondet) oppga at de hadde hatt dialog med minst ett selskap om menneskerettigheter.
Grunnen til at alle får en lav rangering i
oversikten er mangel på detaljer om dialogen de har med selskapene de er
investert i. Institusjonene svarte ikke på hvilke temaer de tok opp,
hvilke målsettinger de hadde, hvorvidt det var noe fremdrift eller
hvorvidt de presset på for å kompensere menneskerettighetsbrudd dersom
det var behov for det.
Storebrand kommer dårligst ut i rapporten.
Det er fordi de ikke fanget opp risikoen for brudd på
menneskerettighetene ved investeringene i høyrisikobransjene i Qatar. De
har derfor heller ikke fulgt opp disse investeringene som en ansvarlig
eier.
DNB selger seg ut av fransk hotellgigant
DNB har i etterkant av spørreundersøkelsen valgt å selge seg ut av Accor, et av åtte profilerte hotellkjeder som rapporten har undersøkt. De opplyser til NRK at de selger seg ut da "selskapet har forhøyet risiko for å indirekte eller direkte bidra til brudd på menneskerettigheter og/eller arbeidertakerrettigheter".