Tre grunner til å spise og dyrke mer grønt

Å spise og dyrke mer grønt vil hjelpe oss å nå klimamålene, styrke folkehelsa og heve selvforsyningsgraden. Men dersom vi også skal produsere mer av denne maten i Norge, trengs en politikk som gir oss grønn matomstilling. Vi må også snu den negative trenden med nedlegging av gårder og øke markedsinntektene til bonden, slik at vi faktisk har folk som vil lage maten vår også i tiden som kommer.

→ Last ned notatet «Politikk for en grønn matomstilling»

I arbeidet vårt har vi snakket med mange som kjenner norsk jordbruk godt, og opplevd at det er stor enighet om problemstillingen: Lav lønnsomhet for bonden, sterk maktkonsentrasjon i salgsleddet, et usunt høyt kjøttforbruk og et tilsvarende lavt grøntforbruk. Men når det kommer til løsningene, er det ofte like mange meninger som det er personer i rommet. Våre forslag til virkemidler kommer ikke til å løse alle utfordringer jordbruket står ovenfor, men vi mener de er et godt grunnlag å bygge videre på.

Vi trenger en større debatt om norsk matproduksjon. En som ikke begrenser seg til spaltene i bransjeblader - og en som ikke gjør at vi graver oss lengre ned i de identitetspolitiske skyttergravene. For maten angår oss alle – og det er ingen grunn til å tro at matproduksjonen vår blir mindre viktig i den tiden vi går inn i, med mer uforutsigbart vær og global uro.

Her er våre fire sentrale konklusjoner:

1. Et mer plantebasert kosthold er et viktig tiltak for å begrense natur- og klimakrisen

Miljødirektoratets klimautredninger viser at det å følge norske kostråd ved å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, frukt, bær og korn, er det klimatiltaket med aller størst klimaeffekt frem mot 2030 i ikke-kvotepliktig sektor. Det er altså ikke et tiltak som krever at vi skal kutte ut kjøtt, men spise litt mindre enn i dag. Det er også et godt naturtiltak å spise mer plantebasert, fordi det gir langt mer avling per dekar og krever færre naturressurser.

2. Høyt kjøttforbruk har store helsekostnader

De nye nordiske kostholdsanbefalingene (NNR) er tydelige: Vi bør ikke spise mer enn 350 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uka og øke til 5-8 porsjoner frukt og grønt daglig. Hvis rådene også skulle tatt hensyn til bærekraft, burde vi ifølge NNR spise «vesentlig mindre» kjøtt enn som så. Rundt halvparten av befolkningen spiste i 2022 mer rødt kjøtt enn dagens kostråd anbefaler, altså mer enn 500 gram i uka. Samtidig er det kun 18 prosent av befolkningen som spiser 5 om dagen av frukt og grønt. Dette har en stor samfunnskostnad: Om vi fulgte kostrådene ved å spise mindre kjøtt og mer villfisk, grønt og korn, ville helseeffekten vært verdt mellom 28 og 62 milliarder kroner årlig.

3. Vi kan øke selvforsyningen ved å produsere mer grønt og korn

På grunn av stor fôrimport produseres det større volum kjøtt-, husdyrprodukter og oppdrettsfisk enn det vi har grunnlag til å fø på egne ressurser – og i tillegg er det jevnlig overproduksjon av ett eller flere kjøttslag. Vi importerer mye av dyrefôret og over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Dersom vi skal øke selvforsyningen, må vi dyrke mer planter i Norge - først og fremst som mat til folk, men også som fôr til dyr. Potensialet for en slik økning er heldigvis stort: De mest konservative anslagene sier at vi kan doble produksjonen av frukt og grønnsaker, og at kornproduksjonen kan økes betraktelig.

4. Bondeinntekten må styrkes

I en tid hvor klima- og naturkrise vil gjøre det mer krevende å produsere mat, og hvor global konflikt og uro dytter matsikkerhet høyere opp på agendaen, er det spesielt viktig å snu den negative utviklingen i jordbruket med nedlegging av gårder og lave markedsinntekter for bønder. Jordbruket står i en inntekts- og gjeldskrise. Da kan det være krevende å innfri krav til lavere klimautslipp, høyere dyrevelferd og bærekraft.

Den norske bonden har en nøkkelrolle i arbeidet med å nå klima- og naturmålene våre. Ikke bare er det nødvendig å kutte utslippene i jordbruket, men jordbruket er også den næringen som vil oppleve klimaendringene hardest og vil ha størst behov for tilpasning. Dersom jordbruket og matproduksjonen skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, trengs en ny retning i jordbrukspolitikken, som sikrer et bondeinntektsløft og gjør den grønne omstillingen mindre risikofylt og mer lønnsom for bonden.

Vi  konkluderer notatet «Politikk for grønn matomstilling» med en liste med 19 virkemidler som skal bidra til grønn matomstilling i hvordan vi dyrker, selger og spiser maten vår.

Vi håper dette notatet vil gi en enkel innføring i hvordan norsk matproduksjon kan bli mer bærekraftig, at det blir lest og diskutert, og bidrar til en høyst nødvendig politisk endring i norsk jordbrukspolitikk.

→ Last ned notatet «Politikk for en grønn matomstilling»