Vi trenger en nødbrems for Hytte-Norge

Vi trenger en kraftig opptrapping av innsatsen dersom vi skal nå klimamålet.

Miljødirektoratet, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Statens vegvesen lanserte nylig en rapport som viser hvordan Norge kan kutte klimagassutslippene fra arealbruksendringer ned mot netto null innen 2030. Hovedgrepet er enkelt. Vi må bygge ned mindre natur.

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide signaliserte på rapportlanseringen av han ønsker å nedprioritere ny hytte- og veibygging. Hva betyr det i praksis?

Umiddelbar stans i hytteutbygging kan være løsningen som faktisk gir resultater.

Når vi bygger ned skog og myr for å bygge vei eller hytter, slippes det ut store mengder klimagasser som er lagret i naturen. I tillegg kommer utslippene fra anleggsmaskiner, fra produksjon av byggematerialer, utslippene fra nye veier og trafikk til og fra hyttefelt.

Dette er klimakostnaden ved hytteforbruket vårt. Den gode nyheten er at det ligger et stort, uutnyttet potensial i klimatiltak som retter seg mot forbruket.

FNs klimapanel sier at forbruksendringer kan kutte 40 til 70 prosent mer enn dagens vedtatte politikk. Særlig rike land har stort potensial for kutte utslipp raskt, fordi forbruket er så langt over det som handler om velferd og gode liv.

Gjennomsnittsnordmannen slipper i dag ut om lag 11 tonn klimagasser i året, mens vi bør ned til ca. tre tonn. Da bør vi se på hyttepolitikken vår.

Det finnes allerede nesten en halv million hytter og fritidsboliger i Norge i dag. Det tilsvarer et areal på 680 kvadratkilometer ifølge Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro. I tillegg er det satt av hele., 1500 kvadratkilometer til bygging av fritidsboliger i gjeldende arealplaner i norske kommuner. Det tilsvarer 210 000 fotballbaner med nedbygget natur.

Mens vi snakker om å kutte klimagassutslipp, har vi altså planer om å øke dem betraktelig.

Samtidig viser en spørreundersøkelse fra InFact på vegne av utleieplattformen Landfolk at syv av ti hytteeiere oppgir at hytten deres står ubrukt mer enn tre hundre døgn i året. Undersøkelsen viser at åtte av ti hytteeiere aldri har leid ut sin hytte. Det burde derfor være stort potensial for å utnytte arealene bedre. En del av løsningen er å dele mer på den hytteparken som allerede finnes, i stedet for å bygge nytt.

Tiltakene er politiske. For at en slik tilnærming skal lykkes må det insentiver til. Stans i hyttebygging bør kombineres med virkemidler som gjør det mer attraktivt for hytteeiere å leie ut hyttene sine. Jo flere dager en hytte brukes, jo mer penger vil også legges igjen i lokale matbutikker og det lokale næringslivet. Dette kan lønne seg for grunneiere og hyttekommuner som naturligvis vil være skeptisk til å bremse utbyggingen. Klima- og miljøministeren trekker selv frem at det å flytte noe av bruken fra private hytter over til turisthytter og delehytter, hoteller og pensjonater kan skape flere jobber i kommunene.

Regjeringen bør også øke de statlige overføringene som kompensasjon for tapte inntekter for hyttekommunene som må begrense seg. Den kan for eksempel utvide belønningsordningen som i dag bare gjelder for byområder til hele landet, med arealnøytralitet som premiss.

Signalene fra Espen Barth Eide om nedprioritering av hytter og veier gir grunn til optimisme for omstillingen i Norge. Vi ser fram til en diskusjon om tiltak som monner.

Dette innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv, 5. mai 2023.