Name: Framtiden i våre hender
Price range: $

Hvorfor jobber vi med miljøgifter

Giftig for alltid
Ting vi bruker i hverdagen kan inneholde miljø- og helsefarlige mennskeskapte kjemikalier. Blant disse er miljøgifter verstingstoffene som kan være tungt nedbrytbare, kan hope seg opp i næringskjedene i naturen og er særlig giftige.

Truer alt liv
Verstingstoffene fra vårt forbruk forgifter våre medarter som allerede sliter med tap av leveområder, klimaendringer og plastavfallet som fyller havene. Vi finner miljøgiftene over alt på planeten. I Arktis, på fjelltoppene i Himalaya og i kroppen vår.

Truer arbeiderne
Utslippene av miljøgiftige og helsefarlige stoffer er ofte størst der klærne og dingsene våre blir laget. Arbeiderne og de som bor i områdene rundt fabrikkene er svært utsatt. Fra produksjonen spres flyktige miljøgifter verden over med vind og havstrømmer.

Raskere forbud
I dag går mange år å få regulert og avviklet bruken av kjente miljøgifter som skader livet i naturen og oss selv. Å få godkjent bruk av nye stoffer går veldig raskt, og ofte blir miljøgifter som blir forbudt å bruke erstattet med nye farlige stoffer.

→ Se kilder og les mer.

~ 200: miljøfarlige stoffer og grupper av stoffer står på EUs og Norges venteliste i påvente av ytterligere vurdering og eventuelt regulering av bruk.
~ 200: miljøgiftige fluorkarboner (PFAS) er vedtatt utfaset de neste årene, men det finnes over 10 000 ulike fluorkarboner.
~ 70 000: nye kjemikaler har blitt registrert bare det siste tiåret i Europa, og vi vet generelt for lite om miljøeffekten av dem.

Miljøgifter kort fortalt av Professor Kjetil Hylland

Miljøgiftene i hverdagen

Mange av tingene vi omgir oss med og bruker i hverdagen fører til store utslipp av miljøgiftige stoffer både i produksjon og bruk.

✱ Klær og sko: Hundrevis av kjemikalier brukes for å lage klærne, tekstilene og skoene våre. Dyrking og behandling av materialer, farging, garving og impregnering kan innebære bruk av miljøgiftige tungmetaller, plastmykneren ftalat (DEHP), klorparafiner og fluorkarboner (PFAS). Vask av klær kan frigjøre miljøgiftige og andre problematiske stoffer.

✱ Kosmetikk og hudpleie: Vi utsetter naturen og oss selv for flere hundre kjemikalier som finnes i kremer, neglelakk, øyeskygge, parfyme, pudder, deodoranter, solkrem, sjampo og såpe. Blant stoffene finner vi miljøgiftene D4, D5, D6, L3, L4, L5, fluorkarboner (PFAS) og syntetiske luktstoffer. Tungmetaller som sink kan skade livet i naturen.

✱ Elektronikk: De elektriske dingsene våre bidrar til utslipp av miljøskadelige stoffer fra gruvedrift, produksjon og når de kastes. Bromerte flammehemmere i plastdeksler og kretskort finner vi igjen i husstøv. Mobildeksler og annen plast kan inneholde verstingstoffene ftalater og klorparafiner.

✱ Tur- og sportsutstyr: Forskjellige typer smøring for ski og brett kan inneholde miljøgiftige fluorkarboner (PFAS), og det kan også telt, ryggsekker, soveposer og klatretau gjøre. Enkelte sykkelkjemikalier kan inneholde fluorkarboner.

✱ Mat: Miljøgiftene kan oppkonsentreres i næringskjeden og kan lagres i fettvev, lever, nyrer og kjøtt i dyr. Enkelte importerte matvarer utsetter natur, arbeidere og lokalbefolkning for høye verdier av syntetiske sprøytegifter.

✱ Leker: Tester av leker viser at de kan inneholde mange problematiske og ulovlige mengder av regulerte kjemikalier, til tross for streng regulering. Hormonhermende ftalater, klorparafiner, tungmetaller, dimethylformamid, flammehemmere med mer blir funnet regelmessig i leker i Europa.

Tips til en giftfri hverdag

Miljøgifter

Seks tips for en giftfri hverdag

Klær
Miljøgifter

Merkene uten miljøgifter

Miljøgifter
Grønn faktasjekk

Hvordan unngår jeg miljøgifter på kjøkkenet?

Miljøgifter

Slik unngår du miljøgiftige fluorkarboner

Klær
Miljøgifter

Velg impregnering uten miljøgifter

Miljøgifter
Forbruk

Den mest miljøvennlige kosmetikken

Miljøgifter

Den aller grønneste skituren

Klær
Elektronikk

Hva er miljøproblemet med råbillige kinesiske nettbutikker?

Se alle grønne tips

Slik jobber vi med miljøgifter

Vi sprer kunnskap

Vi jobber målrettet med på få miljøgifter omtalt i mediene. Vi skriver rapporter, får utført laboratorietester for å finne verstingprodukter, arrangerer frokostmøter og seminarer. Vi bruker våre egne kanaler for å nå ut med informasjon om miljøgifter.

Fokus på løsninger

Vi gir tips til forbrukere om hvordan en best kan unngå miljøgifter i hverdagen, og informerer om gode alternativer til problemprodukter og produsenter. Det bidrar til å øke presset på produsentene som bruker miljøfarlige stoffer i sine produkter.

Vi påvirker

Vi møter politikere og næringsliv for å få miljøfarlige stoffer faset ut. Vi deltar i debatter om miljøgifter og følger myndighetenes arbeid med å få stoffene faset ut. Vi samarbeider med organisasjoner i Europa for å få større påvirkningskraft i reguleringsarbeid i EU.

Kilder og mer om temaet: Candidate List of substances of very high concern for Authorisation, Reach/ECHA; Den norske prioritetslista, Miljødirektoratet; Forbud mot PFAS, MIljødirektoratet; Perfluorerte stoffer, MIljødirektoratet; PFAS og helseeffekter, FHI; Earth beyond six of nine planetary boundaries, 2023; Outside the Safe Operating Space of the Planetary Boundary for Novel Entities, 2022.