Bør jeg spise oppdrettslaks?

Å endre egne matvaner er et av de enkleste miljø- og solidaritetstiltakene vi som enkeltpersoner kan gjøre, men på spørsmålet om du bør spise oppdrettslaks eller ikke finnes det dessverre ikke et enkelt og entydig svar.

Her har du noen av grunnene til det:

1. Fôret oppdrettslaksen spiser er lite bærekraftig

Norge er verdens største produsent og eksportør av oppdrettslaks. Det enorme produksjonsvolumet, og norske myndigheters mål om en femdobling innen 2050, gir Norge et spesielt ansvar for å sikre at lakseproduksjonen ikke går på bekostning av mennesker og miljø. Det gjør den i dag.

For å fôre fiskene importerer Norge store mengder soya fra Brasil og villfisk tatt utenfor kysten av Peru. Begge disse fôrråvarene er svært problematiske.

Brasiliansk soyaproduksjon bidrar til helsefarlig bruk av sprøytemidler og landkonflikt med småbønder, lokalsamfunn og urfolk, og at verdifull skog forsvinner. Hele 16 prosent av laksefôret består i dag av soya, og oppdrettsnæringen er den største forbrukeren av soya i Norge i dag. Økende etterspørsel etter soya er en driver for avskoging i Brasil.

Med stor internasjonal etterspørsel etter villfisk til fiskefôr, får småfiskere i Peru dårlig tilgang på matfisk. Livsviktig mat tas fra de fattige for å bli til luksusmat for de rike.

2. Oppdrettsnæringen forurenser

I tillegg dør hver femte fisk i merdene, og laksenæringen slipper hvert år ut 9.000 tonn fosfor rett i havet som bæsj og fôrrester. Oppdrettsnæringen står i dag for det største fosfortapet i Norge, og ifølge Miljødirektoratet er utslippet nesten fem ganger høyere enn fra avløpsvannet til det norske folk.

Slam, fôrrester, lusemidler og kobber (som merdene impregneres med) kan skape store utfordringer med lokal forurensning i trange fjorder, og fører til at villfisk og skalldyr dør. Mange fiskere har måttet gi opp på grunn av tomt hav. I tillegg bidrar rømming av fisk til at villaksen trues og at de marine økosystemene forstyrres.

3. Oppdrettsnæringen gir klimautslipp – om enn lavere enn for kjøtt

Når det gjelder klimagassutslippene som genereres ved produksjonen, kommer laks godt ut sammenliknet med alle typer rødt kjøtt og likt med kylling per kilo vare. Lakseproduksjonen genererer litt mer klimagasser enn sei og nordatlantisk torsk (som er den vanligste torsken i kjedenes frysedisker). Men sammenliknet med makrell, sild eller brød, genererer lakseproduksjonen mer enn tre ganger så mye utslipp. Grønnsaker og belgfrukter som ikke vokser i oppvarmede drivhus, kommer også jevnt over langt bedre ut enn laksen.

4. Laksen spiser mer menneskemat enn den gir oss

Fôrfaktoren forteller hvor mye kraftfôr som trengs for å produsere en kilo kjøtt eller oppdrettslaks. For laks trengs det 1,2 kilo kraftfôr, for sauekjøtt 2,2 kilo, for kylling 2,3 kilo, for svin 3,8 kilo og for storfekjøtt hele 4,5 kilo kraftfôr for å få produsert en kilo kjøtt. Laks kommer dermed godt ut sammenliknet med kjøtt, selv om også laksen spiser mer menneskemat enn den gir oss. Kraftfôr er et konsentrat, og for å lage 1,2 kilo fiskefôr trengs først rundt 1,7 kg fisk, hvorav det meste er villfisk. Fiskeråstoffet utgjør om lag 30 prosent av fôret. Resten er vegetabilske ingredienser som soya, hvete, mais, solsikke, erter, favabønner, rapsolje og linfrøolje med mer.

5. Økologisk laks er bedre, men ikke bra nok

Økologisk laks spiser ikke soya fra Brasil eller truet villfisk fra Peru. Det er også færre fisk i merdene og dermed bedre fiskevelferd, betydelig mindre medisinbruk, og merdene i økodriften behandles ikke med kobber.

Men så lenge merdene ikke er lukket, er rømming og avfallsproblematikken også for økologisk produksjon uløst. Økologisk laks utgjør bare en prosent av all oppdrettslaks i Norge. Fôret består av om lag 70 % fisk, mens konvensjonell produksjon bruker 30 %. Det betyr at den økologiske laksen legger mindre beslag på landbruksjord. Men den høye andelen marint fôr gjør at det er nesten like mye villfisk i det økologiske som i det konvensjonelle fôret, selv om økodriften etterstreber å nytte mye fiskeavskjær. Dersom produksjonen av økologisk laks skal øke, er det nødvendig å stille strengere krav til økt bruk av avskjær fremfor villfisk.

Konklusjon

Laksenæringen har store problemer. Framtiden i våre hender mener likevel at boikott ikke er svaret, men at laksenæringens utfordringer må løses. Erstatt gjerne laksemåltidet med mer bærekraftige sjømatalternativer som skrei, makrell, sei og sild.