Den grønneste oppussingen

En av tre husstander her i landet går i gang med å pusse opp boligen hvert år, og vi bruker samlet rundt 80 milliarder kroner på det¹. Det tilsvarer grovt sett et klimagassutslipp på 1,7 millioner tonn CO₂ i året². I snitt bruker vi 100 000 kr på oppussingsprosjektet, som gir et utslipp som tilsvarer omkring to tonn CO₂.

De hyppige oppussingene kan også bidra til miljøfarlig spesialavfall, forbruk av fossil plast, bruk av kjemikalier med miljøgifter som gir utslipp under produksjon og rasering av skogområder som kan være hjemmet truede arter avhenger av. Sjekk for all del ut våre tips som kan gjøre oppussingsprosjektet ditt mer miljøvennlig, og kanskje rimeligere også.

1. Den grønneste oppussingen er den du klarer å unngå eller gjøre mindre omfattende. Er prosjektet nødvendig med hensyn til vedlikehold og funksjon, eller er det bare estetisk? Kan behov for fornying dekkes med endringer i interiør eller enklere overflatebehandling? En interiørarkitekt eller andre fagfolk kan gi deg løsninger du ikke har tenkt på selv.

2. Tenk gjenbruk og redesign når det er mulig. Å slipe parketten du har, bytte skapfronter og velge å behandle eksisterende flater kan drastisk redusere miljøfotavtrykket til oppussingen. Kan materialer som må byttes ut gjenbrukes? En parkett kan for eksempel bli en fin kontrastvegg, nye fuger kan gjøre underverker for flisene du allerede har og å kombinere gamle og nye materialer kan gi et personlig uttrykk det ellers kan være vanskelig å oppnå. Kan du ta i bruk resirkulerte materialer? Kan materialer du ikke trenger gis bort eller selges?

3. Velg naturmaterialer og prioriter lang levetid. Treverk, steinfliser, keramiske fliser, linoleum, kork med mer kan ha god holdbarhet brukt på rett måte. Naturmaterialer kan gjøre det enklere å unngå sammensatte materialer laget av fossile ressurser og problematiske kjemikalier. Velg treverk fra arter med kort livssyklus i naturen, som for eksempel bjørk og osp, når det er mulig. Følg for all del leverandørens råd for jevnlig vedlikehold, slik at levetiden blir best mulig.

4. Velg miljømerket. Maling, gulv, treverk, fugemasse og møbler kan ha forskjellige miljømerkinger og -sertifiseringer. Svanemerket er en god forsikring mot at maling, lakk, lim, gulv med mer ikke inneholder miljø- og helsefarlige kjemikalier. NAAF-merket dekker noen av de samme produktkategoriene som Svanemerket, og er også et godt valg. Treverk med miljømerkene Forest stewardship council (FSC) og Programme for the Endorsement of Forest Certification (PEFC) er bedre enn ingen sertifisering, men gjennomganger har vist mange problemer med disse to ordningene for skogsertifisering - for eksempel ved at standardene som skal sikre det biologiske mangfoldet ikke følges i praksis, usertifisert tømmer blandes med sertifisert med mye mer.

5. Velg noe du vil like lenge. Overflatebehandling og farger som du tror du og de du deler boligen vil trives med lenge vil redusere behovet for unødvendig oppussing senere. Å velge nøytrale farger på vegger, gulv og tak, og heller slippe fargene løs på møbler, gardiner og annet interiør kan erfaringsmessig være fornuftig. Innhent gjerne råd fra en interiørarkitekt eller andre fagfolk.

6. Velg energieffektivt. Å investere i miljøsmarte energitiltak i boligen kan bidra til kutt i strømforbruk, bli økonomisk gunstigere over tid og kan øke verdien på boligen din. Innglassing av balkong, bedre isolerte vinduer, solceller på taket, geoenergi for oppvarming og avkjøling, bedre isolering, smart styring av varme og lys med mer kan være fornuftig. Strømmen du ikke bruker kan erstatte fossil energibruk i landene som kan importere strøm fra Norge.

7. Styr unna truede og sårbare treslag. Unngå for all del treslag som er rødlistet som sårbare eller truet, selv om de har miljøsertifiseringer. Harde tropiske treslag er det grunn til å være svært kritisk til generelt. Velg heller kortreiste nordiske alternativer. Her er noen aktuelle treslag du bør styre unna: Seder (Spania), rosentre (Fra Sør- og Mellom-Amerika, Afrika og siamesisk), valnøtt (Afrikansk, engelsk og peruansk), mahogni (Afrikansk, meksikansk, cubansk), kystsequoia (redwood), barlind, teak, ibenholt, kamfer og hickory (blackwood).

Noter:
1. Oppussingstall fra Prognosesenteret.
2. Anslagsvis gir hver krone brukt på Vedlikehold og reparasjon av bolig et klimagassutslipp som tilsvarer 21 gram CO₂. (Kilde)