Dette er verdens mest bærekraftige fiskemat

De fleste av oss - selv de mest miljøbevisste - stimer oftest forbi i butikken, uten tanke på at for en latterlig lav pris så får vi der i ytterkanten av fiskedisken mat som er alt vi ønsker at maten vår skal være:

• Bærekraftig - siden vi høster forsvarlig av en stor og trygg bestand. Og fordi silda vandrer i enorme stimer fanger vi store mengder på kort tid, noe som betyr lite bruk av drivstoff.
• Sunn - stappet med så å si alle de viktigste vitaminene, som for eksempel D-vitaminet som gjør at vi bedre holder ut vintermørket. Masse omega-3 trekker også opp.
• Norsk - det er faktisk såpass at vi kan takke silda for at det i det hele tatt bor folk her i steinrøysa, også utenfor de sentrale strøk. I tider med skrinne kår er det silda som som har reddet oss.

I over tusen år har silda vært med oss i hverdagen. «Silda er komen!» Slik har gledesropet gått fra småbruk til småbruk langs kysten vår, når en sildestim viste seg i fjorden. Da var mang en fattig familie berget. Av sild og potet.

Sildas betydning kom tydelig fram allerede i Frostatingsloven, lovboka fra 1100-tallet, der det ble påpekt at selv ikke hviledagen var hellig når gudskjelov-fisken kom på besøk. «Både søndag og alle andre dager kan det fiskes sild hvis Gud fører den til lands,» lød lovens bokstav.

Helt fram til 1970 var sild populær hverdagsmat. Men da skjedde det to tragiske ting. Silda forsvant! Og vi brydde oss ikke noe særlig om det!

Med stadig mer effektive fiskebåter var det et brutalt overfiske som gjorde at Dagsrevyen så å si daglig hadde reportasjer om sildas mystiske forsvinningsnummer. Bestandens kollaps kom helt brått på oss.

Samtidig gikk vi inn i oljealderen. Det var nye tider i Gamlelandet. Silda fikk stempel som fattigmannskost og ble fort glemt.

Men silda va’kke dau! Den hadde bare holdt seg diskret i bakevja for å bygge opp bestanden igjen, og plutselig var de enorme stimene tilbake ved kysten. Og vi snakker om stimer av en nesten ufattelig størrelse. I følge Havforskningsinstituttet kan én stor stim med sild veie like mye som Norges befolkning!

I 1019 skal vi fange nesten 600 000 tonn av fisken som ikke uten grunn kalles «havets sølv». Men bare 1 prosent havner på norske middagstallerkener. Mye havner i Tyskland, og faktisk Egypt.

Et bonus-tips til slutt: Kjøp tomatsild på glass og rør inn litt tacosaus og noen kapers - vipps, så har du noe ungdommer også kan tenkes å få som favorittpålegg!

Slik steker du sild

Enten du har hel fisk eller fileter, så er det best å steke sild på skinnsiden først.

Det gjelder å holde seg i skinnet og være tålmodig, det vil si ikke snu og vende på fisken underveis. Det riktige er å la fisken ligge dønn stille slik at fettet i skinnet får tid til å smeltes ut, da slipper du å oppleve at skinnet klistrer seg til stekepannen.

Husk også at skjellene på skinnet må skrapes av aller først. Du kan bruke en gaffel eller baksiden av en kjøkkenkniv - og gjør det over vasken, for de små sølvskimrende skjellene har en tendens til så sprute litt utover.