Dette kan du gjøre for skogen

De gamle skogene som får stå i fred har de beste livsvilkårene for flest arter, tar opp og lagrer mest karbondioksid, tåler klimaendringer best og er den mest opplevelsesrike å gå på tur i. Dessverre har gammelskogen forsvunnet bit for bit over lang tid, og blitt erstattet med granåkre med få arter og lavere karbonopptak. I dag er 1330 arter som lever i skogen truet med å forsvinne for alltid, det er rundt halvparten av alle truede arter her i landet. Flere studier kan tyde på at vi har herjet så mye med skogen at den kan bli en netto kilde til klimagassutslipp. Å få vernet de siste verdifulle gammelskogene går altfor sakte. Dette kan du gjøre for å hindre at verdifull skog blir ødelagt.

1. Gjenbruk materialer og trevirke. Vi nordmenn og våre nærmeste naboer i øst har verdens høyeste forbruk av trevirke per hode. Rundt halvparten er importert. Det meste kommer fra ødeleggende flatehogst. Gjenbruk, ombruk og vedlikehold det du har for å unngå å kjøpe inn nytt trevirke eller nye produkter av tre. Kjøp brukte produkter av tre når du kan og prøv om du kan få ta i restpartier, overskuddsvarer eller brukte byggematerialer når det er mulig. Sjekk Finn.no, Sirken.no og din lokale gjenvinningsstasjon. Her er våre beste tips til en grønn oppussing.

2. Dropp ved til oppvarming. Vedfyring har et direkte klimagassutslipp per kilowattime som er rundt 20 ganger høyere enn utslippene fra det norske strømforbruket. I tillegg kommer forholdsvis høye fossile utslipp fra hogst, bearbeiding og transport. Når klimagassutslippene øker, tilveksten i skogen er synkende og netto karbonopptak i skogen kanskje er negativt, så bidrar brenning av biologisk materiale nå til klimagassutslippene når vi trenger det som minst. Bjørk, osp og andre arter som går i ovnen kan ha en levetid på godt over hundre år om de får stå i fred med alt karbonet de lagrer. Hogst gir også betydelige klimagassutslipp fra skogbunnen som lagrer en stor andel av karbonet i skogen.

3. Vær sporløs på skogtur. Døde stående og liggende trær i skogen er svært viktig for mange truede arter insekter, fugler og sopp. Likevel ender mange av dem på turbålet, og i skog med mye ferdsel blir dette svært synlig. Dette er ulovlig etter naturmangfoldloven, og kan bli strengt bøtelagt om det oppdages, enda strengere om det er i skog som er vernet. Bruk bare døde småkvister, kongler og annet dødt materiale i en kvistbrenner om du må varme opp noe. Det beste er å ta med varm drikke i en termos og eventuelt lunsjen i en mattermos. Levende trær er det bare grunneier som har lov til å felle, og i vernede områder er all hogst generelt forbudt. Turøks eller -sag hører ikke hjemme i tursekken til de aller fleste av oss.

4. Lei hytte i ferien. Det er satt av et areal som tilsvarer 210 000 fotballbaner til bygging av tusenvis med nye hytter i årene framover. Hytter som krever større og større tomter, veier, innlagt vann og strøm. I dag har vi bare rundt ti prosent villmarkspreget natur som ligger mer enn fem kilometer fra hytter, veier, damanlegg, høyspentlinjer og andre inngrep. Ikke bidra til bygging av nye hytter. Syv av ti hytter står tomme 300 dager i året her i landet. Å få utnyttet hyttene som allerede er bygget er det enkleste vi kan gjøre for et grønnere hytteliv. Her finner du hytter til leie over hele landet.

5. Redd hundremeterskogene. Ta vare på flekkene av natur i nærområdet ditt, spesielt i de største byene og tettstedene. Flere steder har engasjerte naboer fått stoppet planer om å hogge nærskoger der de bor, gjennom å organisere motstand og sørge for å bli hørt i kommunestyrene. Selv midt i Oslo finnes det urørte og opplevelsesrike skogflekker med truede arter og gamle trær, spesielt langs elver og bekker. Denne nærnaturen bidrar til å rense lufta, redusere støy, demper flom ved ekstrem nedbør og kan redusere helserisiko ved hetebølger.

6. Bli en grønn bokvenn. Bøker og andre trykksaker krever hogst, mye kjemikalier og er svært energikrevende. Resirkulert papir vil kreve tilførsel av noe fersk papirmasse og har også høy miljøpåvirkning. Lån bøker på biblioteket, byttelån med venner og kjente, og ta initiativ til en bytteordning for bøker på arbeidsplassen din. Kjøp brukt når det er mulig. Å lese bøker og publikasjoner digitalt er stort sett mest miljøvennlig. Be om digitale utgaver på avis- og magasinabonnementer, reserver deg mot uadressert reklame, og stopp adresserte kundeblader hvis du ikke leser dem.