Er klær av bomull et godt miljøvalg?

Hva klærne våre er laget av, påvirker både miljøet og livsvilkårene til tekstilarbeidere. I de siste årene har bomull stått i motbør i stor grad på grunn av påstander om høyt vann- og sprøytemiddelforbruk, og det har gitt rom for at polyester – særlig i form av resirkulert polyester – har blitt solgt inn som et «bærekraftig alternativ» fremmet av kleskjedene selv. Men er bomull virkelig mindre bærekraftig enn alternativene om vi går det etter i sømmene?

Utfordringene med bomull

Det krever omtrent 2 700 liter vann å lage én bomullskjorte, altså nok drikkevann til én person i hele to og et halvt år. Men det er viktig å huske på at mye av dette er regnvann. I dag dyrkes 45 prosent av verdens bomull uten irrigasjonsvann, da det regner nok der plantene gror.

I tillegg er det viktig å tenke på hva alternativene for bonden som i dag dyrker bomull er: Om hen skal dyrke andre planter er det ikke gitt at disse har et lavere vannforbruk. Andre «cash crops» – landbruksprodukter som dyrkes for salg – som mais og sukkerrør kan være både mindre tørkeresistente og mer vann- og sprøytemiddelkrevende avhengig av hvilken sort plante som brukes og miljøet der den dyrkes.

En av de viktigste grunnene til å nøle med å kjøpe bomullsklær i dag er at omtrent 20 % av verdens bomull kommer fra Xinjiang i Kina, der myndighetene internerer uigurer i arbeidsleire der de blir satt til bomullsplukking og tvangsarbeid i tekstilfabrikker.

Fordi Kina både produserer mye klær selv, og selger bomull til andre klesproduserende land kan det være vanskelig å vite om klesplagget du vurdere å kjøpe inneholder bomull fra Xinjiang tilknyttet tvangsarbeid. Ved å se etter plagg med sertifiseringen Better Cotton Initiative (BCI) eller økologisk bomull sertifisert etter Global Organic Textile Standard (GOTS) kan du langt på vei sikre deg mot dette, da disse organisasjonene har sluttet å sertifisere bomull fra Xinjiang.

Andre viktige bomullsproduserende land som Usbekistan som tidligere har hatt problemer med både tvangs- og barnearbeid har i løpet av det siste tiåret tatt store steg mot bedre arbeidsvilkår for både bomullsbønder og -plukkere.

Mengden økologisk sertifisert bomull har også økt betraktelig det siste tiåret, og i 2020 var 1 % av verdens bomullsproduksjon sertifisert økologisk. Selv om sertifiseringer ikke alene kan garantere bærekraftig klesproduksjon, så viser de mulighetene for en mer effektiv og skånsom bomullsproduksjon som samtidig sikrer bedre arbeidsvilkår for bøndene.

Plastklær er et dårlig alternativ

En av hovedgrunnene til at polyester er blitt så populært er at det koster omtrent halvparten av bomull. Og det har fått overforbruket av klær til å skyte fart – i dag kjøper vi mer enn 60 % mer klær enn vi gjorde for bare 16 år siden.

Polyester lages gjennom en kombinasjon av kull, bensin, vann og luft, og krever opptil 63 % mer energi å produsere enn bomull. Fordi polyester ikke bare behøver mye energi for produksjon, men også bruker flere fossilstoffer som ingrediens, bruker polyesterproduksjon for klær i dag mer fossil olje enn hele Spania.

I tillegg har polyester har to andre store utfordringer som gjør det til et dårlig alternativ til bomull:

1. Plastklær medfører mye mikroplastforurensing gjennom produksjon, bruk og når de kastes.
2. Inntektene fra polyesterproduksjon er konsentrerte blant få folk sammenlignet med naturfiberproduksjon som bomull, ull, lin og hamp.

I forhold til miljøforurensning anslås det at opp til 35 % av all mikroplasten i havet kommer fra syntetiske klær og tekstiler. Og konvensjonell farging av polyesterklær har de samme problemene med vannforurensning som bomull.

Når det gjelder inntektsfordeling og sosial bærekraft, så går inntektene fra polyesterproduksjon hovedsakelig til oljeindustrien og kjemikalieindustrien, mens de for bomull er en viktig inntektskilde til hundretalls millioner mennesker.

Hva med lin, hamp og ull?

Lin og hamp har lavere vannforbruk enn bomull, og siden de ofte er del av vekstskifte trenger de mindre sprøytemidler.

Ull har et relativt høyt klimagassutslipp fordi det er et protein-basert fiber som kommer fra drøvtyggere med betydelige metanutslipp. Samtidig gir ullplagg naturligvis ingen mikroplastutslipp gjennom bruk, og plaggene kan også vare lengre enn både polyester og bomullsklær fordi de kan vaskes sjeldnere og fibrene er mer bøyelige.

Men det er lite sannsynlig at noen av disse tre vil kunne erstatte gigantene polyester og bomull på verdensbasis, da disse utgjør mindre enn 1% av verdens tekstilforbruk hver. Det er naturlige egenskaper ved lin- og hempplanter som gjør dem mindre egnet til å oppskaleres til å produsere så store produksjonsvolum som det er behov for i tekstilindustrien, og klimagassutslippene fra sauehold nok til å kle verden i ull ville vært enorme.

Hva kan forbrukerene gjøre?

Aller først burde du jo vurdere om du trenger klesplagget, og om du kunne kjøpt det brukt. Når du har bestemt det for at du skal noe nytt, så kan du gjøre følgende:

• Kjøp gjerne naturfibre som bomull, lin, hamp eller ull.
• Velg uavhengige sertifiseringer som Svanemerket eller GOTS.
• Ikke la deg blende av kleskjedenes egne miljømerking. Prøv å finne ut av hva som ligger bak at de har markert plagget «grønt», «eco», «bærekraftig» eller lignende, og vurder om det faktisk er troverdig.

Og når du har fått med deg klærne hjem:

• Bruk det så lenge som mulig før du erstatter det.
• Få det reparert dersom det blir ødelagt.
• Vask det skånsomt.

Mer enn bare materialet

Det er mange problemer med dagens fast fashion-kultur, og materialvalg er nok ikke det aller viktigste. Vi trenger gode løsninger som gjør at:

• Vi reduserer mengden klær som produseres og kjøpes
• Det blir lettere å kjøpe brukt og reparere
• Vi får gode systemer for at klær både lages og avhendes på en miljømessig og sosialt bærekraftig måte