Et matnyttig bi-drag

Ja, du leste riktig antall, og det er nok ikke mye feil i opptellingen. Honningcentralen, samvirket som samler norske birøktere, skryter gjerne av at de er Norges største arbeidsplass, med rundt 2 500 000 000 ansatte som virkelig står på.

De er allerede i gang med årets produksjon! Vi som svermer for sunn og riktig mat kan bare se det for for oss, den yrende aktiviteten som akkurat nå utspiller seg i bikubene rundt i landet:

Da våren såvidt titter fram i slutten av mars våkner de så smått av vinterdvalen, sikkert litt forvirret. Men når aprildagene byr på lekende sollys mellom vårsprett trærne, da dukker den rare skikkelsen med heldekkende hvite klær og hatt med netting opp. Birøkteren tar en vårrengjøring, og da er de bevingede småttingene ikke sene.

De har nok å gjøre, for å si det mildt. Gjennom mai måned står alt som er av blomstrende vekster, fra en liten løvetann til et storvokst frukttre, i kø for å få deres oppmerksomhet og støtte.

• Biene er jo helt avgjørende for planters slektsgang, gjennom det vi kaller pollinering, som altså er befruktende bestøvning. (Og det gjør ikke innsatsen mindre beundringsverdig at de bidrar sterkt til biologisk mangfold, i en ellers truende tid for mange arter!)
• Honning, det vi mennesker har elsket i flere tusen år, er virkelig et rent naturprodukt. Biene flakser rundt og samler nektar fra blomstene, som de så tilsetter enzymer fra seg selv og lagrer i vokstavler hjemme i bikuben, der den tørker og blir honning.
• Her i Norge spiser vi nå i snitt 500 gram honning i året. For å skaffe den beskjedne mengden henter biene nektar fra omtrent 10 millioner blomster! Det krever rundt 30 000 lange og utforskende flyvninger for en enkelt bie, opptil tre kilometer fra kuben.

Vi bevisste forbrukere kan takke for innsatsen med virkelig å nyte honningen i stedet for sukker, siden den faktisk er søtere. I flere europeiske land spiser folk nå rundt fire ganger så mye som oss, og i østligere strøk er det helt utenkelig ikke å ha flere typer honning i standard kjøkkenberedskap.

Du trodde kanskje at honning smaker honning? Da har jeg et bi-drag til opplysning:)

Det finnes en lang rekke typer honning, med ulik farge, variert konsistens og et vell av smaksnyanser. Grovt sett skiller vi mellom to hovedtyper honning:

• Sortshonning, fra bier som har bodd med stort sett én type blomster rundt seg. For å kalle honningen deres sortshonning må minst 55 prosent av plantene de har samlet nektar fra være av samme sort.
• Stedshonning, som er betegnelsen på honning fra bier knyttet til et bestemt sted, da gjerne med ulike blomster i nærheten.

Vit også at honning er helt utrolig holdbart. Den skal bare stå på benken og kose seg, uten kjøling eller noe. Her blir det lite matsvinn! (På et jordbruksmuseum i Egypt har de to krukker temmelig brukbar honning datert 1400 år tilbake i tid!)

Mens våre hjemlige bier nå jobber fletta av seg for å lage årets honning skal vi ennå bruke fjorårets sødme, altså de fine boksene med Nyt Norge-merke i butikkhyllene, som er blandingshonning. Men vi som uansett liker sesong og variasjon kan glede oss!

Heldigvis er det blitt sånn de siste årene at stadig flere birøktere tilbyr lokale varianter levert direkte til forbruker. Det er bare å sjekke Facebook, folkens. Det er en handel vi etterhvert er mange som synes er både søt og meningsfull.

Litt mer skryt av rett og riktig i matveien? Jada: I bienes verden er andelen kvinner i ledelsen hele 100 prosent. Det er hun-biene som styrer butikken.