Har mannen min rett i at et høyt kjøttforbruk i Norge er miljøvennlig?

Hei, Tale.

Dette her er jo en klassisk diskusjon!

Det er en inngrodd myte at "Norge er et gressland hvor vi kun kan ha beitende dyr". Det stemmer at vi har mye areal hvor dyr kan beite, blant annet store utmarksmåter på fjell og ulendt terreng som ikke egner seg til annen matproduksjon. Det er også et kjent fakta at kun tre prosent av Norges areal kan brukes til matproduksjon. Men bak dette tallet, skjuler det seg et annet fakta, nemlig at vi i Norge er så heldige å ha mye areal tilgjengelig per person. For eksempel har vi en folketetthet på 15 mennesker per km², mens et land som Nederland har 518 personer per km² – og en storby som Singapore har over 8000. Tre prosent prosent av Norges areal utgjør altså mye dyrkbar jord for å mette en liten befolkning som vår.

Et annet aspekt er hvor mye husdyra våre egentlig går ute og beiter i utmark. Norge et kaldt land hvor dyrene i all hovedsak står inne mesteparten av året. Svin og kylling spiser, som du sikkert vet, bare kraftfôr og bor inne i store produksjonshaller hele livet. Storfe og sau kan beite, og spesielt sau har en lang beiteperiode på sommeren hvor de utelukkende spiser av de store utmarksarealene våre, og det er en god ting. Men fordi både sau og storfe lever mye innendørs når det ikke er sommer, spiser de faktisk like mye kraftfôr som kylling og svin, hvis vi ser på kilo fôr per kilo ferdig kjøtt. I tillegg har vi en jordbrukspolitikk som gir insentiver til lite utetid for dyra, fordi det er ansett som mer effektivt at kyr og sauer spiser kraftfôr på bås.

I dagens norske jordbruk brukes det rundt fem kilo kraftfôr til å produsere ett kilo kjøtt fra ku og okse. I tillegg kommer gresset de spiser på beite. Men det går mindre enn fire kilo kraftfôr til å produsere ett kilo kjøtt fra gris. Storfe får en høyere andel importert kraftfôr enn gris . Det finnes en ørliten mengde husdyr i Norge som er såkalt "gressfôra", og kun henter maten sin ute, men dette er altså ikke regelen, det er unntaket. Vi må ikke glemme at fôrproduksjon tar opp store deler av dagens jordbruksareal: Hele 90 prosent av det dyrkbare arealet i Norge, brukes av husdyr, enten til innmarksbeite eller til produksjon av husdyrfôr. Samtidig gror mange av de tidligere utmarksbeiteområdene igjen, fordi størstedelen av husdyrproduksjonen har flyttet inn på dyrket mark, som egentlig egner seg til annen matproduksjon. Hvis flere av husdyrene våre faktisk hadde gått på utmarksbeite, ville det vært god ressursutnyttelse siden vi har store utmarksområder i Norge. Samtidig har beitedyrene et svært høyt klimaavtrykk, så det er uansett mange grunner til å redusere antallet husdyr.

Det går an å gi mannen din litt rett i at norsk kjøtt kan være mer miljøvennlig enn importert. Bøndenes kjøtt- og eggsamvirke Nortura bestilte selv en rapport i fjor som konkluderte med at norsk kjøtt har litt lavere utslipp enn andre tilsvarende kjøttproduksjon i andre land. Det "beste" norske kjøttet hadde, ifølge denne rapporten, halvparten så høye utslipp som det aller verste på verdensmarkedet. Siden rapporten kommer fra industrien selv, er det lov å ta funnene med en klype salt. Det handler, blant annet, om at det er vanlig med kombiku (som gir både kjøtt og melk) i Norge, som du sier. Men det hjelper lite hvis man sammenligner det med ulike typer plantemat, som ofte har en tiendedel eller mindre av utslippene til det meste av kjøttmat. Se en oversikt over forskjellene i utslipp mellom kjøtt og plantemat her:

→ Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

En rekke nasjonale og internasjonale rapporter har konkludert med det samme: Det å spise mer planter og mindre kjøtt, er blant de mest effektive klimatiltakene vi vet om. Miljødirektoratets klimatiltaksrapporter har blant annet kjøttkutt (i tråd med kostrådene) som et av de mest effektive klimatiltakene.

En annen myte mannen din kommer med, er at norsk areal ikke egner seg til å produsere noe annet enn kjøtt. Dette er stikk i strid med hva Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og andre jordbruksforskningsorganer sier. På tross av at Norge har mye areal som egner seg til beiting, har vi også masse areal som egner seg til grønnsaksproduksjon, til frukt og til korn. NIBIO vurderer blant annet at vi kan 5-6 doble produksjonen av grønnsaker, frukt og bær på norsk, dyrkbart areal. I tillegg kan vi øke produksjonen av korn betraktelig. Det betyr at på dagens jordbruksareal, er det mye areal som egner seg godt til å produsere plantebasert mat, men som i dag brukes til innmarksbeite eller fôrproduksjon til husdyra. Siden planteproduksjon gir opp mot ti ganger mer mat per dekar enn kjøttproduksjon, så trenger vi ikke mye areal for å produsere langt mer mat enn vi gjør i dag

Vi mener det arealet som egner seg til å produsere plantebasert mat, burde prioriteres til dette. Det er fordi plantebasert mat er mer miljøvennlig, fordi kostrådene sier at de fleste av oss burde spise mer frukt og grønt - og fordi vi allerede importerer mye av de grønnsakene, frukten og matkornet vi egentlig kan produsere selv. Å prioritere planter på de mest velegnede arealene våre, vil derfor bidra til å kutte utslipp, styrke folkehelsa og øke selvforsyningsgraden. Dette var også konklusjonen til regjeringens Stortingsmelding 11, som sier at vi må produsere mer frukt, grønt og matkorn dersom vi vil øke selvforsyningen.