-
Klær
-
Grønn faktasjekk
Hva er den grønneste dyna og puta?
Hva er det mest bærekraftige valget av pute og dyne?
Hei, Rikke.
I likhet med nesten alt annet av ting vi omgir oss med, så er puta og dyna du allerede har aller mest bærekraftig. Så lenge det du har er funksjonelt, så betyr jo ikke for eksempel noen standhaftige flekker så mye siden det uansett blir skjult av sengetøyet. Rifter eller dårligere sømmer skal det også lite til å fikse med tråd og nål. Slitne dundyner og-puter kan få nytt liv ved å sende dem til dunrens, der de også kan få nytt trekk og bli reparert. Det er ikke så mange som tilbyr slike tjenester lenger, men Trondheim dampfjærrenseri kan ta jobben.
Å vedlikeholde dyner og puter godt kan også bidra til at de får et langt liv. Følg anbefalingene fra produsenten(e) på spesielt vask og utlufting, å få faste rutiner på det. Produsenten Høie har gode råd og også nevnte dampfjærrenseri.
Hvis en må ha noe nytt ville vi først og fremst ha valgt produkter av naturmaterialer om mulig, og gjerne resirkulerte naturmaterialer. Både fyll og trekk lages i et bredt utvalg naturmaterialer, foruten dun og fjær, så brukes materialer som bomull, lin, naturlig lateks, kapok, og hamp. Dette er materialer som har mange gode egenskaper, de er biologisk nedbrytbare, tar ikke til seg dårlig lukt så lett, de er lydløse, svale og behagelige mot huden. Alt en trenger for en god natts søvn med andre ord.
Produkter av dun og fjær som gjenbrukes og resirkuleres er jo fornuftig, du finner dem blant annet hos KID. Ellers ville vi ha sett etter dyne, pute og sengetøy som er Svanemerket, så ta gjerne en titt i oversikten med produkter som har blitt miljømerket av dem. Da unngår en at problematiske kjemikalier brukes i produksjonen, for eksempel problematiske antibakterielle og brannhemmende kjemikalier, og også trøblete syntetiske fargestoffer. At en uavhengige miljøeksperter vurderer produkter slår alltid løse påstander og egenerklæringer fra produsentene selv.
Nye produkter av dun bør være merket med Responsible Down Standard (RDS), som skal garantere blant annet at dunet ikke er plukket fra levende fugler.