-
Miljøgifter
-
Grønn faktasjekk
Hvordan finner jeg miljøinformasjon om kosmetikkingredienser?
Jeg lurer på hvordan jeg kan finne ut om en ingrediens i et kosmetikk eller hudpleie-produkt er skadelig for miljøet eller ikke? Finnes det for eksempel et «register», der man kan søke opp en ingrediens og få miljøinformasjon? Jeg prøver å søke etter ingredienser på nettet, men finner ikke alltid så tydelige svar. Er for eksempel «Cyclopentasiloxane» og «PPG-1-PEG-9 Lauryl Glycol Ether» skadelig for miljøet?
Hei, Anne.
Det er absolutt ikke enkelt for oss forbrukere å forholde oss til ingrediensene i kosmetikk. Produsentene bruker tusenvis av kjemikalier, der samme enkeltstoff kan ha mange forskjellige navn. Ofte er det også lite kunnskap om helse- og miljøkonsekvensene av mange kjemiske forbindelser som brukes. Det er ikke for ingenting at vi blant annet anbefaler at en velger produkter med en kort ingrediensliste.
Å prøve å sette seg inn i hva vi utsetter oss for kjemisk av kosmetikk og hudpleie kan bli vel i overkant for mange av oss. En mye enklere løsning vil være å velge Svanemerkede produkter når det er mulig og dermed overlate disse vurderingene til ekspertene. Les gjerne også vår artikkel om miljøvennlig kosmetikk.
Hvis en vil dykke ned i kjemien så finner en ganske bra informasjon i Environmental Working Group (EWG) sitt register for ingredienser i kosmetikk- og hudpleieprodukter. En bør likevel være moderat kritisk til rangeringen og informasjonen EWG gir. Enkelte stoffer som er strengt lovregulert av EU og Norge med alvorlige miljøkonsekvenser, får grønt merke basert på indikatorene som brukes. I beskrivelsen av kilder kan dette komme fram hos EWG. Generelt har USA (hvor EWG holder til) svakere regulering av innholdet i kosmetikk- og hudpleieprodukter enn det EU og Norge har.
En litt bedre kilde til informasjon om ingredienser i kosmetikk er databasen EU CosIng, som er den offisielle databasen for kosmetikkingredienser i EU og EØS. Den er imidlertid mer teknisk og vanskeligere tilgjengelig enn EWG, og kommer med en egen manual. Hvis en har fulgt med ganske bra i kjemitimene eller er spesielt interessert bør det gå noenlunde greit likevel.
Dekametylsyklopentasiloksan (Cyclopentasiloxane eller D5) som du nevner er et godt eksempel på problematiske stoffer som ikke blir vurdert så strengt av EWG, mens i EU er stoffet forbudt brukt i konsentrasjoner over 0,1 prosent i hud- og kroppspleieprodukter som vaskes av. Vi ville styrt unna alle produkter som inneholder siloksanene D4, D5 og D6. D4 kan for eksempel skade forplantningsevnen til både oss og alt annet som lever i naturen. Glykoleteret PPG-1-PEG-9 Lauryl Glycol Ether kan ha en giftig effekt på sanseorganene i kroppen i følge EWG, så vi ville vel ha funnet et alternativt produkt.
Vi anbefaler også å stille spørsmål direkte til produsenten om det er ingredienser en lurer på. Etter Miljøinformasjonsloven er de forpliktet til å svare. En kan for eksempel spørre om produkter inneholder ingredienser på den såkalte kandidatlisten over stoffer som myndighetene og EU vurderer å regulere strengere, men som foreløpig er tillatt å bruke.
Hvis en vil redusere antall kjemikaler en utsetter seg for i hverdagen, så er det forholdsvis enkelt å lage kosmetiske produkter selv. Da kan en bruke naturlige råvarer i stedet for syntetiske kjemikalier som gjør produktene billige å produsere og gir produktene unaturlig lang holdbarhet for kosmetikkindustrien. Her har vi skrevet om hvordan en kan komme i gang å lage det en trenger av kosmetikk og hudpleieprodukter.
