Name: Framtiden i våre hender
Price range: $

Grønnsaksskrell og middagsrester kan bli til bedre jord enn du får kjøpt i butikken. Med en isolert kompostbinge og litt innsats lager du din egen jordfabrikk utenfor stueveggen.

Skrevet av:

Håkon Lindahl

Mat- og hageavfall utgjør omtrent 30 prosent av søpla vår. Hvis du komposterer mat- og hageavfallet lager du mindre søppel, og skaffer deg et utmerket jordforbedringsmiddel til hagen din.

Kompostering er et klimatiltak

Det er bedre å lage sin egen matjord enn å kjøpe den på hagesentre. Du slipper å frakte jorda, og du unngår torv. Når torv graves opp for bruk i matjord, frigjøres det enorme mengder karbon som har vært lagret i tusenvis av år.

Dette kan du kompostere

Grønnsaksskrell, kaffegrut, muggent brød og gamle middagsrester utgjør omtrent en tredel av alt avfallet vårt. Ved å kompostere matavfallet hjemme, sparer vi miljøet for avfall og transport. Med en isolert binge kan vi omdanne matavfallet fra kjøkkenbenken gjennom hele året, og resultatet blir ypperlig gjødsel og jordforbedring til hagen.

Velg svanemerket kompostbinge

En kompostbinge for matavfall skal være musesikker og godt nok isolert til å holde varmen gjennom vinteren. En svanemerket kompostbinge er et trygt og godt valg når du vil kompostere matavfall gjennom hele året. En beholder på rundt 200 liter er passe stor til avfall fra 1-2 husholdninger.

Husk strø og røreutstyr

For å oppnå god nedbryting må du blande inn tørt kompoststrø sammen med matavfallet. Det kan du kjøpe, eller lage selv av kvister og grener som hakkes opp med en kompostkvern og tørkes. Litt tørt gress og løv kan også blandes inn i strøet. Legg gjerne et tykt lag med strø i bunnen av kompostspannet i kjøkkenbenken før du fyller opp med matavfall. Da blir ikke bøtten så grisete. Ikke bruk nedbrytbare poser til matavfallet - de brytes langsomt ned og gjør det vanskelig å røre i komposten. Du må også ha noe praktisk å røre i komposten med. Strø og røreutstyr får du hos hagesentre som selger kompostbinger, og i diverse nettbutikker.

Slik komposterer du

Før oppstart skal man i de fleste typer beholdere legge et lag på 10-15 cm med grov kvist, for å skape et luftrom som sikrer lufttilførsel nedenfra. Dekk kvistene med aviser slik at ikke kompostjorden fyller opp luftrommet.

Begynn med å legge litt jord eller gammel kompost oppi. Fyll så jevnlig på med fire deler matavfall til en del strø. Rør litt i massen når du har oppi matavfallet.

Når beholderen er full og må tømmes, legger du matavfall som ikke er omdannet tilbake i komposten, mens resten legges i en haug til ettermodning i to til tre måneder før den tas i bruk som gjødsel.

Problemer med lukt eller insekter? Slik løser du dem!

Hvis det blir dårlig lukt eller det er lite varme i massen, er mangel på luft den vanligste feilen. Et hagegreip eller en luftestav gjør det lett å få til en skikkelig omrøring. Tilsett gjerne litt ekstra strø hvis massen er tett og fuktig. Komposten skal være litt fuktig, men ikke våt.

Hold kantene rene. Tørk dem av med tørkepapir som du putter oppi komposten. Finner du insektegg eller -larver så bland dem godt nedi, og fyll på matavfall og rør i komposten daglig i en periode. Med god aktivitet i komposten blir det for varmt for disse småkrypene.