Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

Maten utgjør nesten 30 prosent av klimagassutslippene fra det private forbruket til oss nordmenn. I tabellen under ser du anslåtte klimaavtrykk til ulike matvarer, og anslag på hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør.

Det er likevel viktig å huske på at bærekraft ikke kan reduseres til klimahensyn alene. I tillegg til klimautslippene, har matproduksjonen utfordringer som forurensning, avskoging, utarming av matjord, tap av biologisk mangfold – og dårlige arbeidsvilkår for bønder.

I tabellen under kan du søke og sortere deg fram (trykk på kolonneoverskriftene) til de matvarene du vil ha informasjon om.

Dette betyr kolonnene i tabellen:

• Vare: Type mat/drikkevare.
• Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, frukt og grønt, fisk og skalldyr.
• CO₂/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO₂-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO₂) per kilo produsert vare.
• CO₂/1000 kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO₂-ekvivalenter per 1000 kilokalorier.
• Vann: Antall liter blått vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen. Blått vann er vann i vassdrag og elver, og inkluderer da ikke nedbør (grønt vann). 
• Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen.

Kilder

• Sustainability Assessment of Foods and Diets (SAFAD) for Sverige, Sveriges lantbruksuniversitet, versjon 1.228 (2024-09-13).
• Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel: potensialet for å kutte utslipp i matsystemet, Cicero 2021.
• Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.
• Mat, miljö och hållbarhet, SLU - 2024.

Noter

1. Alle utslippstall er oppgitt i CO₂-ekvivalenter, det vil si at alle klimagassutslipp er omregnet til et tilsvarende utslipp av karbondioksid.
2. Med verdien null i tabellen menes "ikke anvendbar" eller "ikke tilgjengelig", av rent praktiske årsaker (Tekst og tall i samme kolonne påvirker sorteringen i tabellen).  
3. Alle miljøtall oppgitt er estimater basert på tilgjengelige kilder og snittverdier. Tall for miljøpåvirkning er fram til butikk- eller lagerhylle (netthandel, storkjøkken med mer). Produksjon, prosessering, energibruk, transport og pakking er tatt med i beregningene. Alle tall for vann og areal er tatt fra databasen Sustainability Assessment of Foods and Diets (SAFAD) fra Sveriges lantbruksuniversitet, bortsett fra behov for vanning i innendørs sopproduksjon (Østerssopp - Pleurotus ostreatus) hvor vi har brukt tall fra Darr etal., 2021. Klimatall på kjøtt og mer er tatt fra Cicero-rapporten Offentlige innkjøp som klimapolitisk virkemiddel. Enkelte utslippstall på importert grønt og frukt er tatt fra SAFAD, her anser vi svenske tall for å gi gode nok estimater relevante for oss her i landet. SAFAD har også regnet med utslipp knyttet til endringer i arealbruk, noe kilden fra Cicero ikke har gjort. For utslipp per kilogram vare utgjør dette svært lite, i motsetning til enkelte beregninger på landskapsnivå.

Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 31-05-2017.