Slik kan du vurdere kvaliteten på klær

Når du først må ha nye klær kan kvalitet påvirke levetiden, som igjen kan redusere klesshoppingen samlet sett. Klær av god kvalitet blir kanskje også brukt mer, og mer bevisste klesvalg kan bidra til at en klarer seg med færre plagg.

Husk likevel at de mest miljøvennlige klærne er dem du allerede har i skapet, uavhengig av hva de er laget av og hvordan de er laget. Alle klær har et høyt klima- og miljøfotavtrykk, så ta for all del godt vare på både det du har og eventuelle nye klær du skulle ha behov for. Velger du å kjøpe brukt kan du bidra til reduksjon i produksjon av nye klær og også få kvalitet til en god pris.

I en perfekt verden ville jo alle klær blitt godt (nok) laget, men inntil videre så må vi forbrukere ta hensyn til mer enn stil og farge hvis vi ønsker klær av bedre kvalitet. Dette er ikke noe for de mest lettskremte av oss kanskje, men her er noen tips som kan hjelpe deg til å vurdere kvalitet.

1. Velg naturmaterialer. At klærne er laget i mest mulig naturlige fiber eller modifiserte plantefiber kan være et tegn på kvalitet. Sjekk vaskelappen og velg bomull, lin, ull og viskose med flere når det er funksjonelt for bruken. Ull og viskose holder svært godt på farger, og trenger ikke vaskes så ofte fordi bakteriene ikke liker seg så godt i disse materialene, i motsetning til syntetiske stoffer. Klær av naturfibre er også gjerne svale og «puster» helt klart best. Sjekk om plagget har en høy andel syntetiske materialer blandet med naturfiberne. En «ullgenser» med 10 prosent naturlig ull og 90 prosent akryl har naturligvis ingen av de gode egenskapene til en ullgenser som faktisk er laget av ull. Blandingmaterialer kan for eksempel gi mer nupping. Hva klærne skal brukes til er selvsagt også vesentlig, og naturmaterialer passer ikke til alt.

→ Slik unngå du klær av plast

2. Sjekk konstruksjonen. Løse tråder, glidelåser som «lugger», plastknapper, stoffmønstre og -striper som ikke er på linje (ikke «matcher» der de ulike stoffstykkene er sydd sammen), ujevn bredde på folder, ujevne sømmer og eksponerte stoffkanter (sårkanter der overlock-søm vises) på vrangsiden kan være tegn på et plagg som både er dårlig designet og ikke godt konstruert. Knapper i metall eller et naturmateriale, og glidelåser laget av for eksempel produsenten YKK kan være gode tegn. Ekstra stoff i åpninger og kanter på plagget (fald i hals og ermer for eksempel) bør være i samme stoffkvalitet som plagget ellers. Kortere sting i sømmer vil generelt holde bedre enn lengre sting. For å sy ut plagg ved behov og forlenge levetiden trengs det noe ekstra stoff i vesentlige sømmer, for eksempel sømmen som går ned midt på midjen bak og ned på bukser. På spesielt penklær som ikke brukes så ofte er jo dette svært fornuftig.

3. Vurder stoffkvalitet. Tykkelse og lengde på fiberne, hvordan tråden er tvunnet, hvilken veve- eller strikketeknikk som brukes, vekt per kvadrattomme ferdig stoff og antall fargebad kan ha mye å si på både kvaliteten og funksjonaliteten til stoff laget av spesielt naturfibre. Nå vil det ikke være spesielt praktisk å handle klær med mikroskop og vekt for å vurdere fibertykkelse og fastslå hvor tett veven er altså, men noen klesprodusenter oppgir denne kvalitetsinformasjonen. Avhengig av bruken så vil tyngre og tettere vevd stoff være mer slitesterkt og vare lenger, samtidig som det er (eller blir) mykere under bruk.

Eksempler på hvordan ulike stoffkvaliteter beskrives:

• Tykkelsen på enkelte stofftyper spesielt dongeristoff (denim) til jeans og andre plagg i bomull angis i unser per kvadratyard (oz/yd2) med enheten oz. Under 12 oz regnes for å være tynt dongeristoff, mellom 12 og 16 oz medium tykt, og over 16 oz tykt.
• Kvalitet på ull oppgis blant annet i diameteren på fiberne i måleenheten mikrometer. Desto finere ull, jo mindre irriterer den huden for eksempel (om man er følsom for det). Fin merinoull regnes for å være mellom 15 til 18,5 mikrometer i diameter. Grovere ull har en diameter fra 30 mikrometer, og passer til gensere og yttertøy av ull. Tynne fibre betyr mindre slitesterkt, så hvilken teknikk som brukes i strikkingen blir viktig. For eksempel gir strikketeknikken «interlock» vertikale ribber på begge sider av stoffet, noe som gjør at plagget føles tykkere og det blir også mer slitesterkt enn enkel «flat» glattstrikk.
• Kvalitet på bomull avhenger blant annet av hvor lange fiberne er. Lange fiber kan bidra til økt styrke, mindre frynsing og nupping, og gir glattere, mer rynkefrie plagg. Eksempler på bomull med lange fibre er pima- og giza-bomull fra Egypt. De er begge bomullsorten Gossypium barbadense. Bomullsstoffene med merkenavnene Ventile og Etaproof er laget med ekstra lange fibre og brukes blant annet i turtøy siden materialene blir vannavstøtende når bomullen tar til seg fuktighet og sveller ut.
• Tall på antall tråder brukt per tomme i stoffet (trådtetthet, «Thread count (TC)» ) kan være et tegn på kvalitet i tekstiler, og i tillegg hvor mange ganger fiberne er tvunnet i tråden eller garnet. Dette påvirker slitestyrke, og hvor "stivt" spesielt stoff av tynnere fibre blir.

→ De grønneste valgene av sko

4. Klesmerker som utmerker seg. Verken klesmerke eller prisnivå er sikre indikatorer på kvalitet. Dyre plagg av kjente merkevarer kan være laget av dårlige (og billige) materialer. Eksklusive materialer trenger heller ikke være det som gir best kvalitet, slitestyrke og funksjonalitet til et plagg. Se etter klesprodusenter som gir detaljert informasjon om hvordan klærne blir laget og av hva, og hva de legger vekt på for å oppnå god kvalitet og forklarer hvilke valg de gjør i produksjonen. Klesprodusenter som setter kvalitet i baksetet oppgir veldig sjelden nyttig informasjon som vil avsløre god eller dårlig kvalitet. Klesmerker som gir utvidet garanti på produktene sine stoler også selvsagt på at kvalitetsvalgene deres holder mål, så se gjerne etter dem.

→ Her finner du miljømerkede klær

5. Bruk reklamasjonsretten. Å klage på dårlig produserte klær som ikke tåler normal bruk er også et kvalitetsvalg vi som forbrukere kan ta. Ikke la klesprodusentene slippe unna med å lage plagg der sømmer går opp, glidelåser svikter eller som ikke tåler å bli vasket etter oppgitt informasjon på vaskelappen. Ifølge forbrukerkjøpsloven er det minst to års reklamasjonsrett på klær, og noen ganger fem år hvis plaggene er ment å vare vesentlig lenger enn de to årene. Hvis mange nok av oss bruker reklamasjonsretten så kan det bidra til at klesprodusentene tar bedre kvalitetsvalg. Det er butikken som har bevisbyrden, hvis de skulle hevde at klærne er utsatt for noe annet enn normal bruk.