Slik tar du miljøvennlig mat på kornet

Ja, for vi kan godt fastslå at dette superkornet «ligger nede» for tiden. Det vil si, vi spiser det ikke. Vi bruker det heller til dyrefôr. Vi spiser det med andre ord ikke før det har vært gjenom magen til dyrene vi spiser.

Bare 1 prosent av byggavlingen vår på rundt 500 000 tonn årlig går til menneskemat. Resten går rett til kjøttproduksjon - og til ølbrygging, da!

Det er rart. For omtrent halvparten av alt kornet vi klarer å dyrke her i vårt karrige land er bygg. Selv blant oss som er over middels opptatt av mat og miljø er bruken av bygg i matlaging altså mildt sagt begrenset. Så nå vil jeg bare fastslå tre punkter, nemlig at bygg er bærekraftig, kortreist og sunt.

Det kaller jeg betydelige grunner til å sette minst tre store spørsmålstegn ved at det er så få som vet å verdsette det überkule kornet.

For dette er alle miljøbevisste mennesker enige om, enten det gjelder oppdrettslaks som som spiser soya fra Brasil eller kuer som i tillegg får dyrebart norsk korn i kraftfôret: Det er bedre om folk i langt i høyere grad spiser plantene direkte.

Her får du tips om hvordan du enkelt kan lage noen veldig gode energibarer av bygg. På nettet finner du lett oppskrifter på annet bakverk, samt supper og gryter, frokoster og desserter. Men først, et tilbakeblikk.

• Bygg var en av de første plantene homo sapiens begynte å foredle til forutsigbar matkilde. Her på berget skjedde det mens vi fremdeles kledde oss i skinnfiller, for omtrent 6000 år siden, i det som kalles yngre steinalder. I Afrika er det funnet spor av dyrket bygg som dateres hele 10 000 år tilbake.
• I alle århundrer vi har klort oss fast her i steinrøysa Norge har bygg vært selve kjernen i kostholdet vårt. (Poteten kom jo ikke på bordet før midt på 1700-tallet.) Hørt om vassgraut, selve symbolet på fattigmannskost i krisetider? Det var bygg-grøt, og mye bedre på smak enn navnet tilsier!
• I våre dager er bygg bestemt ikke forbundet med hverdagsmat, men globalt ligger bygg på fjerdeplass i produksjonen av korn, etter mais, ris og hvete. Faktisk får det meste av verdens befolkning rundt halvparten av energibehovet sitt fra korn.

Heldigvis har vi nå flere muligheter til å spise bygg på lettvinte og appetittelige måter. I butikkene finner vi flere veier til det sunne og bærekraftige måltidet, også noen praktiske snarveier for nybegynnere.

Blant produsentene du bør sjekke opp er Duga, som byr på flere typer bygg med det felles at de ikke trenger bløtlegging. Etter 20 minutters koketid er de fleste klare. Bak Duga står en sammenslått gruppe bønder i Østfold, og to av produktene er hedret med det offisielle merket Spesialitet.

Se også etter Coops såkalte Gullbygg, som kommer i en rekke varianter, levert av de samme Østfold-bøndene. Møllerens har også noen fine tilbud, mens Holli Mølle byr på økologisk bygg.

Riktigtnok går det ikke å lage brød av bare bygg. Da er det knekkebrød som gjelder. Men bygg kan utgjøre opp mot 40 prosent av et ellers vanlig brød uten at det blir for tungt og tett.

Viktigst er det at bruken av bygg bidrar til økt matsikkerhet, høyre selvforsyning, beder miljøutsikter, god ressursutnyttelse og ivaretagelse av kulturlandskapet. Var det noe mer? Ja:

• Bygg er kornet som har kortest veksttid, det kan den klare å vokse opp til spisbar modenhet på bare 80 dager. I tillegg til at den ellers også er hardfør, gir dette bygg større dyrkningsområde enn noen annen kornsort. Det er den vi kan dyrke både lengst mot de kalde polene og høyest til fjells.
• Det unike byggkornet har en mild og rund smak, og et naturlig høyt innhold av kostfiberet betaglukan. Betaglukan har dokumenterte helseeffekter på kolesterol og blodsukker, og på toppen er dette kostfiberets molekyl kjempestort og fungerer som en feiekost i tarmen.
• Bygg er kanskje den mest klimaeffektive produksjonen av matenergi som tenkes kan. Korn generelt står for bare 4 prosent av klimautslippene forbundet med matproduksjon. Det er bare gulrøtter og poteter som kan måle seg med korn når det gjelder lavt utslipp.

Her har vi kort sagt byggesteinene som skal til for reise en bærekraftig matkultur, et skikkelig bra alternativ til importert ris, couscous, quinoa og pasta.

Tilbake til det nevnte ølet, som i tillegg til vann stort sett brygges på bygg og malt: Det er meningsbærende å si at øl egentlig er flytende brød. Men det er nok bedre at vi brødfør oss ved å bruke kornet til dugelig mat på tallerkenen, da. Skål for det!

En kvinnebevegelse for bygg

Blant dem som framsnakker det norske bygget er Norges Bygdekvinnelag, som i hele 2019 vil aksjonere for at vi alle skal spise mer av det.

Da går det naturligvis politikk i det. Bygdekvinnelaget er med sine 14 000 medlemmer i 450 lokallag ikke bare pådrivere for levende bygder. De er også opptatt av en levende matkultur, og etterlyser en politikk som bedre legger til rette for bærekraftige vekster.

«Økt norsk matproduksjon» og «landbruk over hele landet» er begge fine honnøruttrykk, mener bygdekvinnene. Men, «Om denne politikken skal bli omsatt til praksis, må vi hente fram stoltheten over egne råvarer, samt gå systematisk til verks for å øke produksjonen av den maten som passer best til å dyrkes i landet vårt,» skriver de i en kronikk om bygg-virksomheten sin.

Gjennom nettstedet norsktradisjonsmat.no byr damene også på en rekke oppskrifter på retter som inkluderer bygg. Hva med en delikat byggrynskrem som alternativ til riskrem, og en deilig varmende vintersuppe.