Slik unngår du klær av plast

Vi fyller havet med mikroplast, noe som er et økende problem både for dyrelivet og oss selv. De ørsmå plastfiberne blir spist av de minste byttedyrene i havet, og kan forstyrre opptak av næring. Det er også studier som tyder på at de minste plastfiberbitene kan ende opp i hjernen til fisk og endre oppførselen. En rekke miljøgifter fester seg også lett til plast, og kan dermed ende opp i næringskjedene til livet i havet og lettere bli spredd med havstrømmer og vind. Ulike typer plast kan også inneholde hundrevis av problematiske kjemikalier.

Hvis du synes dette høres ille ut, så sjekk for all del hvordan du unngår plast i klærne dine og kan begrense mikroplast på avveie fra klærne du allerede har.

1. Unngå nye klær av plast. Sjekk vaskelappen når du kjøper klær eller spør i (nett)butikken. Her er de vanligste plastmaterialene og produsentnavnene du bør unngå:

2. Velg naturfiber. Materialer fra plante- og dyreriket som er biologisk nedbrytbare i naturen, og menneskelagde fiber basert på viderebehandlede plantefiber eller -protein. Enkelte produsentnavn for fibre er tatt med. Rayon er en samlebetegnelse på fiber laget av kjemisk behandlet cellulose.

3. Dette gjør du med klærne du allerede har. Alle klær har et høyt miljø- og klimafotavtrykk uavhengig hvilket materiale de er laget av. Fortsett derfor å bruke klærne du har, selv om de er laget av syntetiske plastmaterialer. Plastfourensningen i forbindelse med produksjon av klærne har også allerede skjedd. Unngå heller syntetiske fiber når du må kjøpe nye klær. Følg våre råd for å kutte utslipp av mikroplast i vask. Når klærne med syntetiske materialer er utslitte, lever dem til Fretex, så kan profesjonelle vurdere hva som bør gjøres med dem. Klærne kan bli til støydempende matter i biler og matter som brukes til å anlegge grønne tak på bygninger.

4. Den elastiske utfordringen. Mange klær i naturfiber og ulike typer rayon tilsettes noen prosent med syntetiske plastfibre som spandex, elastane eller lycra. Dette gjøres for at klærne skal holde bedre på formen over tid og være elastiske - noe som er nyttig i for eksempel undertøy og treningstøy. Klær med noen få prosent syntetiske fibre er veldig mye bedre enn hundre prosent. Foreløpig så finnes det ikke naturlige og biologisk nedbrytbare materialer med så høy grad av elasitet. Undertøy med snorstramming passer kanskje ikke for alle, hvis det er mulig å få tak i da.

5. Hva med allværsklær og treningstøy? Før klær i syntetiske materialer ble tilgjengelige så klarte en helt fint å klatre i fjellet, sykle, spille fotball, løpe og jobbe i klærne som var tilgjengelig. Jakker og bukser i svært tettvevd bomull er vindtett og ganske vannavstøtende (for eksempel bomullsstoffer som Ventile og EtaProof), og puster svært mye bedre enn plastklær med membran. Oljelerret (oilskin) er så å si vanntett, og stilutvalget er ganske bredt. En t-skjorte i merinoull er luftig, lett og praktisk å løpe i. En tynn vindtett og kort bomullsjakke går det helt fint å sykle i. En lett og kort bomullsshorts kan du spille fotball i, eller andre aktiviteten.

6. Kan jeg unngå all plastbruk i klær? Kanskje, men uten omstilling og hjelp fra klesprodusentene blir det utfordrende. Mange klær merket med 100 % naturfiber er sydd sammen med tråd av nylon eller polyester, og stammen på glidelåser og knapper kan være av plast selv om plaggene ellers er laget av plastfrie materialer. Å få til en solid reduksjon av plast i klær er likevel mulig.

7. Hva med å kutte i utslippene av mikroplast fra andre kilder enn klær? Det er mange andre kilder til utslipp av mikroplast. Slitasje fra bildekk er den desidert største kilden til utslipp av mikroplast i havet her i Norge. Her kan du lese mer om hvordan du kan kutte i utslippene.