Tråkk til i salaten!

Isberg, hjerte, romano, lollo. Det vil strutte i butikkene nå fremover. Bærekraftig hverdagsmat? Jepp. Men kan man bli mett av bare en salat, da? Jaja, særlig når vi lager den på romersk vis.

Cæsar-salaten er, sammen med Nicoise-salaten, det mest klassiske og mettende man kan blande av grønne og sprø vekster. Den sentrale ingrediensen kylling kan vi på moderne vis bare droppe - men ansjosen lar vi få være med inn i vår nye klimabevisste tid.

Ansjos?! Selvfølgelig. Den keiserlige salaten blir ikke god med thousand islands. Den ekstra smaksdybden som gjør denne til mer enn bare god grønske finner vi med en olje- og eddikbasert dressing, tung av hvitløk - og med most ansjos lekende bak i smaksbildet.

Ingen er vel redd for en fisk på størrelse med et sigarettpapir? (Veganere er nok skeptiske, så for dem er det vel best å utelate mikrofisken også.) «Cæsar symboliserer styrke og renhet!» kan du erklære for dem som har gleden av å spise med deg. Og da kan du jo også fortelle de heldige gjestene at Julius Cæsar egentlig ikke har det spøtt med salaten å gjøre. Den ble faktisk funnet opp i 1920-årene av den italienskfødte kokken Cæsar Cardini - og det til overmål på et sjuskete hotell i den meksikanske grensebyen Tijuana.

Tilbake til det som gjør at denne utgaven av klassikeren mettende - altså portobellosopp, som er en fullvokst utgave av såkalt aromasopp, tilgjengelig i alle butikker med et visst utvalg. Portobello stekt i tykke skiver minner veldig om kjøtt, med en brukbar tyggemotstand og aromatisk hint av noe animalsk. Dette er et tips å ta med seg når det skal lages andre vegetariske middager også!

Det samme kan sies om måten jeg bruker masse hvitløk på her. Jeg lesser på, og det kan jeg gjøre fordi jeg koker feddene først, på denne måten: Legger dem i kaldt vann, koker opp, kaster vannet og har i nytt kaldt vann før jeg koker opp igjen - hele fem ganger. Da forandrer hvitløken seg fra å være skarp til å bli mild. Her moses de inn i dressingen, men steker du heller feddene hele i litt smør så passer de perfekt til nær sagt alle retter!

Når du serverer denne salaten fortjener du virkelig en laurbærkrans, uavhengig av rettens opphav. Og skulle noen si at de savner kyllingkjøttet, så kan du bare true med å kaste dem til løvene.